- VG er kanskje verdens viktigste avis

Jeg var på kurs hos Schibsted i vinter som er eier av blant annet VG og Aftenposten, det var da kursleder Knut Arild Hariede uttalte at ”VG kanskje er verdas viktigaste avis”. Jeg er desverre delvis enig i det utsagnet, selv om jeg kjenner at det river inni meg når jeg kommer med en så alvorlig påstand.

VG har så lenge jeg har lest aviser bare gitt oss et svært populistisk bilde av verden, det kan virke som om at det er ”agurktider” i VG-redaksjonen hele året. Oppskriften på en god VG-forside skal inneholde følgende headlinere: sex, vin, vær, kjendiser, fotball, sykdom og/eller litt politikk. Selv politikken som fremstilles i VG har en lei tendens til å bli fremstilt populistisk, forsiden av VG kan være trykt i fet krigsskrift når de forteller at regjeringen igjen har hevet skattene, ”slik påvirkes DIN privatøkonomi!”. Hva økte skatter fører med seg av positive ringvirkninger for samfunnet blir det kanskje skrevet om i en liten bistening. Man kan argumentere med at dette er en lite objektiv måte å presentere en politisk sak på, og at det kan virke fordommende. Personlig mener jeg at det er måten norsk populistisk media fremstiller norsk politikk på som er mye av grunnen til at FRP vinner frem med sin skatte og avgiftspolitikk. Likevel har VG en viktig posisjon i det norske samfunnet.

Grunnen til at VG lager sine grusomme, fargerike forsider med bilder av halvnakne damer, en smilende sol, en flaske rødvin og en statsminister med en streng diktator-lignende pekefinger er at avisene skal fange ditt blikkfang i butikken. For når de grå informasjonsrike avisene som Aftenposten, Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Klassekampen basserer sitt salg på abonnement, så satser VG og Dagbladet på butikksalg. Det er kjent konsumpsykologi at vi kjøper det som fanger vår oppmerksomhet når vi er i butikken. Innholdet i disse polpulist-avisene kan også diskuteres, men her er vi ved sakens kjerne ved Hareides utsagn.

Nordmenn er et avislesende folk, det er ikke mange andre plasser i verden hvor mennesker leser så mye aviser som det vi gjør. Norges største avis, nettopp VG, leses av nesten like mange nordmenn som det antall spanioler som leser Spanias største avis, også den eid av Schibsted, og det finnes ti ganger flere spanioler en nordmenn. Det kan være enkelt å argumentere med at de avisene ikke er sammenlignbare, og at journalistikken sikker er bedre i Spanske aviser, sannheten er at avisene påkontinentet er minst like opptatt av de europeiske kongehusene og kjendisskandaler. Personlig blir jeg til tider pinlig berørt av måten VG fremstiller mange av sine saker på. Men ved næremere etteretning kan det virke som at avisene VG og Dagbladet har en litt annen rolle i samfunnet enn avisene nede på kontinentet.

Selv om VGs forsider er preget av ”enkle” saker som kjendisskandaler, vinanmeldelser og fotballomtaler så er innholdet i avisen også til en viss grad av politisk art. Hvis du kjøper VG fordi du skal lese om kjolen til Mette Marit eller om keepertabbene til Thomas Myhre så vil du mest sannsynlig komme til å bla gjennom resten av avisen også. Når du blar i VG så vil du komme til å få med deg at Stoltenberg bruker hundretusner av dine skattepenger på privatfly når han reiser på statsbesøk(http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=147128). Du vil få med deg at FRP bruker partipengene på sydenferie for sine partifeller med ektefellene(http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=119621). Disse sakene presenteres kanskje på en lite objektiv måte, og journalistikken er ikke til å rope hurra for. Målet for VG er selvsagt å få folk opprørte og engasjerte slik at flere kjøper avisen, og slik at de kanskje kan bygge videre på disse sakene. Hva er viktigst? Jeg er av den oppfatning at det er vanskelig å få folk engasjerte i den helhetlige politiske debatten, enkeltsaker er stdig viktigere for hvilket parti folk stemmer på(Her: skatt, avgift, bensinpriser, statskirke osv). Hvis vi vil ha et engasjert folk så er ikke svaret å legge ned VG og Dagbladet, folk kan fortsatt velge Dagsavisen og Aftenposten. Men resultatet som VG og Dagbladet oppnår gir en effekt som etter min mening gagner alle. Individene blir engasjerte og tjerner personlig på dette, VG tjener på at individene vil lese mer og samfunnet tjener på at økt engasjement gir sikrere politikk som drar samfunnet fremover.

Tenkte aldri jeg noen gang skulle si dette, men det frie markedet har i dette tilfellet en svært viktig funksjon som det også forvalter godt.
Vi kan huffe og akke så mye vi vil for at ikke folk leser Morgenbladet eller i det minste Aftenposten, men ”let’s face it”, de færreste gidder å lese to- til tresiders artikler hvor du helst må ha en time til overs og fremmedordbok tilgjengelig for å i det heletatt komme gjennom. Mange av oss studenter liker å tro at vi finner hele Morgenbladet interessant, og at hver eneste avisside er like givende for våre kunnskapstørste sjeler. Ikke alle er ute etter å presse seg gjennom side opp og side ned for å forstå hele den norske samfunns- og kulturdebatten i detalj. Men likevel vet Ola Nordmann mer om sitt eget lands politikk og samfunn enn de fleste andre europere. Dette tror jeg er mye fordi de leser VG.

Norske politikere vet at et feilsteg hvor de misbruker sin posisjon gjør at de blir førstesidestoff i en avis som leses av hele landet dagen derpå, denne politiske ”overvåkningen” har de ikke mange andre plasser i verden. Andre europeiske land er i større grad rammet av politisk utroskap enn hva vi er i Norge. VG bidrar til en unik norsk samfunnskontroll. Kanskje er det grunnen til at vi ser har så lite politisk korrupsjon i Norge. Selvsagt er det alltid andre årsaker som bidrar til dette, men jeg tror en populistisk avis med stor leserskare er en sterk medvirkende årsak. Takket være disse ”enkle” avisene så blir det lett å sette seg inn i og delta i diskusjoner som angår politikk og samfunn for alle.

Jeg tror vi kan takke VG for at FRP tenker seg om en ekstra gang før de blåser bort skattebetalernes penger på ferietur til Sydney. Kanskje Stoltenberg fly mer miljøvennlig og kollektivt nå? Disse sakene hadde ikke fått like mye oppmerksomhet i Spania.

Kjøp lokal mat – ødelegg miljøet?

Local Food Movement gjør hva de kan for at vi skal kjøpe maten vår fra lokale grossister i vårt lokalmiljø. Hvis vi begynner å kjøpe maten vår fra bondegårder rundt om der vi bor, så er tanken den at vi vil spare miljøet for langtransport fra andre deler av verden for å importere den samme maten som vi like gjerne kan produsere lokalt i Norge. Hvor miljøvennlig er det egentlig å være selvforsynt?

Det er viktig for meg å gjøre det klart at jeg stiller spørsmål ved det miljøvennlige ved lokal matproduksjon, noe av det som er intensjonen med å få oss til å konsumere lokal mat. Jeg er tilhenger av distriktene og mener det er vår plikt som bevisste konsumenter å ta vare på distriktene ved å kjøpe lokal mat. Det er også viktig at et land kan være så og si selvforsynt i tilfelle krisetider som for eksempel krig hvor import av matvarer er vanskelig.

Jeg stiller spørsmålstegn til miljøtankegangen ved kjøp av lokal mat, da det ved nærmere tankegang kan se ut som om at det kan virke mot sin hensikt, konsum av lokale varer kan forverre miljøet. En undersøkelse fra England viser at halvparten av all “mat-killometer” (antall killometer i fly, båt, bil som blir kjørt fra maten produseres til den er hos konsumenten) som blir kjørt er de killometerene som billisten kjører til og fra supermarkedet. Den andre halvparten av mat-killometerne er transport fra bondegårder fra fjærn og nær og inn til supermarkedene i byene.

Mange spør seg om hva som er hensikten med å frakte sau-kjøtt fra New Zealand og Okse fra Brasil når vi kan produsere det i Norge og spare miljøet for milevis med langtransport over havene. Problemet er det at energiforbruket ved å produsere kjøtt i Norge er vesentlig høyere enn ved å produsere kjøtt på New Zealand. I Norge er vi avhengig av å produsere kunstfôr om vinteren for å produsere kjøtt, dette er energikrevende produksjon som de slipper på varemere deler av verden. I Norge må vi også ha de fleste dyr inne i store oppvarmede fjøs om vinteren, denne oppvarmingen er svært energikrevende, og også dette slipper de naturlig nok i Brasil og New Zealand. Energiforbruket ved å produsere kjøtt i Norge er altså vesentlig høyere enn i sørlige land.

Når man frakter mat fra andre deler av verden så kommer de gjerne i enorme skip som frakter veldig mye mat om gangen, om vi kunn skal kjøpe lokal mat så er det rimelig å anta at vi i større grad må kjøre mindre “kollektivt” ut til de lokale produsentene for å handle. Og vi må antagelig kjøre mellom flere typer produsenter for å kjøpe ulike typer mat, grønnsaker en plass, kjøtt en annen plass og melk en tredje plass. Dette blir mange matkillomtere, når hver enkelt konsument må kjøre i sin egen bil ut til produsentene. På supermarkedene er alle produktene fra alle konkurrenten samlet på en plass, nær forbrukerne(i byene). Maten er blitt kjørt til supermarkedene i store lastebiler/tanker fra distriktene(som melkebilen) i stede for at en bil kjører én konsuments forbruk.

Hvilke forurensende faktor som veier tyngst av tungtransport fra andre siden av verden eller energiforbruket ved husing av kjøtt og produksjon av kraftfôr er vanskelig å si. Men det er viktig at vi tenker gjennom dette når vi tror vi handler miljøbevisst ved å handle lokalt.

Økologisk mat – mot sin hensikt?

Jeg er ingen fagperson innen dyrking og matproduksjon, men utdanner meg i disse tider som samfunnsøkonom. Som samfunnsøkonom ser jeg på det som mitt ansvar å forsøke å la sp mange som mulig ta del i de ressursene samfunnet har. Av den grunn vil jeg stille noen spørsmål angående det økte fokuset på økologisk mat.

Hensikten med økologisk mat er å dyrke og produsere mat uten kunstig tilsetning eller kunstgjødsel, dette for å produsere en så miljøvennlig mat som mulig. Du kan gjennom dine kjøpevaner være med på å bestemme hvordan ting skal produseres og hva som skal produseres, det er dette som er forbrukermakt. Et begrep som er kraftig undervurdert, men som har begynt å bli tatt i bruk de siste årene gjennom for eksempel økt fokus på rettferdig kaffe og økologisk produsert mat.

En mer miljøvennlig matproduksjon er hensikten med denne typen produksjon, men tenker man litt lengre kan det se ut som om at økologisk dyrking kan virke mot sin hensikt. Verden ser i dag en global økonomisk vekst uten sidestykke i historien. I tillegg til det som har vært en stabil økonomisk vekst i vesten de siste 10 – 15 årene så har også østlige land som Kina og Japan også hatt en formidabel økonomisk vekst og stor velstandsøkning. Det sier seg selv at den dagen at over en tredel av jordens befolkning skal kreve samme matkonsum som oss i vesten så vil dette legge et stort press på verdens matproduksjon.

Når etterspørselen og derav produksjonen øker, så raskt som den gjør, så må man også øke insatsen av produksjonsfaktorer for å klare å produsere den mengden det etterspørres. Produksjonsfaktorer er “hjelpemidler” som mennesker bruker for å øke produktiviteten utover det menneskelig kapital selv er i stand til å gjøre. Typiske produksjonsfaktorer ved produksjon av mat er landområder og gjødsel, dvs at mer at disse to faktorene vil øke produktiviteten og gi mer mat.

Befolkningsvekst og økonomisk vekst vil føre til at verden vil trenge nettopp det, mer mat. Spørsmålet man da kan stille seg er: hvordan kan man gi økt matproduksjon, samtidig som man tar hensyn til ikke å ødelegge miljøet?

Vi har at hensikten for Økologisk Mat – Bevegelsen er å produsere mat på en så miljøvennlig måte som mulig, de bruker naturlig gjødsel i sin produksjon. Denne typen gjødsel er mindre effektiv en kunstgjødsel, og man må derfor bruke mer areal for å produsere mat til like mange mennesker. For å rydde plass til landområder må man rydde vekk skog, dette går hardt utover regnskogen hvor store områder blir hugget ned for å gjøre plass til dyrket jord, dette er en stor trussen, og er i ferd med å bli en enda større trussel for regnskogen etterhvert som presset på verdens matlager øker. Tilbyr vi kunstgjødsel, og legger forholdene til rette for bruk av kunstgjødsel, særlig i utviklingsland så vil de kunne produsere mye mere mat per hod eper kvadratmeter enn de kan i dag. Og derfor spare miljøet for store påkjenninger ved snauhugst av regnskogen og andre verdrifulle naturområder.