Kjøp lokal mat – ødelegg miljøet?

Local Food Movement gjør hva de kan for at vi skal kjøpe maten vår fra lokale grossister i vårt lokalmiljø. Hvis vi begynner å kjøpe maten vår fra bondegårder rundt om der vi bor, så er tanken den at vi vil spare miljøet for langtransport fra andre deler av verden for å importere den samme maten som vi like gjerne kan produsere lokalt i Norge. Hvor miljøvennlig er det egentlig å være selvforsynt?

Det er viktig for meg å gjøre det klart at jeg stiller spørsmål ved det miljøvennlige ved lokal matproduksjon, noe av det som er intensjonen med å få oss til å konsumere lokal mat. Jeg er tilhenger av distriktene og mener det er vår plikt som bevisste konsumenter å ta vare på distriktene ved å kjøpe lokal mat. Det er også viktig at et land kan være så og si selvforsynt i tilfelle krisetider som for eksempel krig hvor import av matvarer er vanskelig.

Jeg stiller spørsmålstegn til miljøtankegangen ved kjøp av lokal mat, da det ved nærmere tankegang kan se ut som om at det kan virke mot sin hensikt, konsum av lokale varer kan forverre miljøet. En undersøkelse fra England viser at halvparten av all “mat-killometer” (antall killometer i fly, båt, bil som blir kjørt fra maten produseres til den er hos konsumenten) som blir kjørt er de killometerene som billisten kjører til og fra supermarkedet. Den andre halvparten av mat-killometerne er transport fra bondegårder fra fjærn og nær og inn til supermarkedene i byene.

Mange spør seg om hva som er hensikten med å frakte sau-kjøtt fra New Zealand og Okse fra Brasil når vi kan produsere det i Norge og spare miljøet for milevis med langtransport over havene. Problemet er det at energiforbruket ved å produsere kjøtt i Norge er vesentlig høyere enn ved å produsere kjøtt på New Zealand. I Norge er vi avhengig av å produsere kunstfôr om vinteren for å produsere kjøtt, dette er energikrevende produksjon som de slipper på varemere deler av verden. I Norge må vi også ha de fleste dyr inne i store oppvarmede fjøs om vinteren, denne oppvarmingen er svært energikrevende, og også dette slipper de naturlig nok i Brasil og New Zealand. Energiforbruket ved å produsere kjøtt i Norge er altså vesentlig høyere enn i sørlige land.

Når man frakter mat fra andre deler av verden så kommer de gjerne i enorme skip som frakter veldig mye mat om gangen, om vi kunn skal kjøpe lokal mat så er det rimelig å anta at vi i større grad må kjøre mindre “kollektivt” ut til de lokale produsentene for å handle. Og vi må antagelig kjøre mellom flere typer produsenter for å kjøpe ulike typer mat, grønnsaker en plass, kjøtt en annen plass og melk en tredje plass. Dette blir mange matkillomtere, når hver enkelt konsument må kjøre i sin egen bil ut til produsentene. På supermarkedene er alle produktene fra alle konkurrenten samlet på en plass, nær forbrukerne(i byene). Maten er blitt kjørt til supermarkedene i store lastebiler/tanker fra distriktene(som melkebilen) i stede for at en bil kjører én konsuments forbruk.

Hvilke forurensende faktor som veier tyngst av tungtransport fra andre siden av verden eller energiforbruket ved husing av kjøtt og produksjon av kraftfôr er vanskelig å si. Men det er viktig at vi tenker gjennom dette når vi tror vi handler miljøbevisst ved å handle lokalt.