- VG er kanskje verdens viktigste avis

Jeg var på kurs hos Schibsted i vinter som er eier av blant annet VG og Aftenposten, det var da kursleder Knut Arild Hariede uttalte at ”VG kanskje er verdas viktigaste avis”. Jeg er desverre delvis enig i det utsagnet, selv om jeg kjenner at det river inni meg når jeg kommer med en så alvorlig påstand.

VG har så lenge jeg har lest aviser bare gitt oss et svært populistisk bilde av verden, det kan virke som om at det er ”agurktider” i VG-redaksjonen hele året. Oppskriften på en god VG-forside skal inneholde følgende headlinere: sex, vin, vær, kjendiser, fotball, sykdom og/eller litt politikk. Selv politikken som fremstilles i VG har en lei tendens til å bli fremstilt populistisk, forsiden av VG kan være trykt i fet krigsskrift når de forteller at regjeringen igjen har hevet skattene, ”slik påvirkes DIN privatøkonomi!”. Hva økte skatter fører med seg av positive ringvirkninger for samfunnet blir det kanskje skrevet om i en liten bistening. Man kan argumentere med at dette er en lite objektiv måte å presentere en politisk sak på, og at det kan virke fordommende. Personlig mener jeg at det er måten norsk populistisk media fremstiller norsk politikk på som er mye av grunnen til at FRP vinner frem med sin skatte og avgiftspolitikk. Likevel har VG en viktig posisjon i det norske samfunnet.

Grunnen til at VG lager sine grusomme, fargerike forsider med bilder av halvnakne damer, en smilende sol, en flaske rødvin og en statsminister med en streng diktator-lignende pekefinger er at avisene skal fange ditt blikkfang i butikken. For når de grå informasjonsrike avisene som Aftenposten, Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Klassekampen basserer sitt salg på abonnement, så satser VG og Dagbladet på butikksalg. Det er kjent konsumpsykologi at vi kjøper det som fanger vår oppmerksomhet når vi er i butikken. Innholdet i disse polpulist-avisene kan også diskuteres, men her er vi ved sakens kjerne ved Hareides utsagn.

Nordmenn er et avislesende folk, det er ikke mange andre plasser i verden hvor mennesker leser så mye aviser som det vi gjør. Norges største avis, nettopp VG, leses av nesten like mange nordmenn som det antall spanioler som leser Spanias største avis, også den eid av Schibsted, og det finnes ti ganger flere spanioler en nordmenn. Det kan være enkelt å argumentere med at de avisene ikke er sammenlignbare, og at journalistikken sikker er bedre i Spanske aviser, sannheten er at avisene påkontinentet er minst like opptatt av de europeiske kongehusene og kjendisskandaler. Personlig blir jeg til tider pinlig berørt av måten VG fremstiller mange av sine saker på. Men ved næremere etteretning kan det virke som at avisene VG og Dagbladet har en litt annen rolle i samfunnet enn avisene nede på kontinentet.

Selv om VGs forsider er preget av ”enkle” saker som kjendisskandaler, vinanmeldelser og fotballomtaler så er innholdet i avisen også til en viss grad av politisk art. Hvis du kjøper VG fordi du skal lese om kjolen til Mette Marit eller om keepertabbene til Thomas Myhre så vil du mest sannsynlig komme til å bla gjennom resten av avisen også. Når du blar i VG så vil du komme til å få med deg at Stoltenberg bruker hundretusner av dine skattepenger på privatfly når han reiser på statsbesøk(http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=147128). Du vil få med deg at FRP bruker partipengene på sydenferie for sine partifeller med ektefellene(http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=119621). Disse sakene presenteres kanskje på en lite objektiv måte, og journalistikken er ikke til å rope hurra for. Målet for VG er selvsagt å få folk opprørte og engasjerte slik at flere kjøper avisen, og slik at de kanskje kan bygge videre på disse sakene. Hva er viktigst? Jeg er av den oppfatning at det er vanskelig å få folk engasjerte i den helhetlige politiske debatten, enkeltsaker er stdig viktigere for hvilket parti folk stemmer på(Her: skatt, avgift, bensinpriser, statskirke osv). Hvis vi vil ha et engasjert folk så er ikke svaret å legge ned VG og Dagbladet, folk kan fortsatt velge Dagsavisen og Aftenposten. Men resultatet som VG og Dagbladet oppnår gir en effekt som etter min mening gagner alle. Individene blir engasjerte og tjerner personlig på dette, VG tjener på at individene vil lese mer og samfunnet tjener på at økt engasjement gir sikrere politikk som drar samfunnet fremover.

Tenkte aldri jeg noen gang skulle si dette, men det frie markedet har i dette tilfellet en svært viktig funksjon som det også forvalter godt.
Vi kan huffe og akke så mye vi vil for at ikke folk leser Morgenbladet eller i det minste Aftenposten, men ”let’s face it”, de færreste gidder å lese to- til tresiders artikler hvor du helst må ha en time til overs og fremmedordbok tilgjengelig for å i det heletatt komme gjennom. Mange av oss studenter liker å tro at vi finner hele Morgenbladet interessant, og at hver eneste avisside er like givende for våre kunnskapstørste sjeler. Ikke alle er ute etter å presse seg gjennom side opp og side ned for å forstå hele den norske samfunns- og kulturdebatten i detalj. Men likevel vet Ola Nordmann mer om sitt eget lands politikk og samfunn enn de fleste andre europere. Dette tror jeg er mye fordi de leser VG.

Norske politikere vet at et feilsteg hvor de misbruker sin posisjon gjør at de blir førstesidestoff i en avis som leses av hele landet dagen derpå, denne politiske ”overvåkningen” har de ikke mange andre plasser i verden. Andre europeiske land er i større grad rammet av politisk utroskap enn hva vi er i Norge. VG bidrar til en unik norsk samfunnskontroll. Kanskje er det grunnen til at vi ser har så lite politisk korrupsjon i Norge. Selvsagt er det alltid andre årsaker som bidrar til dette, men jeg tror en populistisk avis med stor leserskare er en sterk medvirkende årsak. Takket være disse ”enkle” avisene så blir det lett å sette seg inn i og delta i diskusjoner som angår politikk og samfunn for alle.

Jeg tror vi kan takke VG for at FRP tenker seg om en ekstra gang før de blåser bort skattebetalernes penger på ferietur til Sydney. Kanskje Stoltenberg fly mer miljøvennlig og kollektivt nå? Disse sakene hadde ikke fått like mye oppmerksomhet i Spania.